Atens historie

Aten og Hellas har en veldig spennende historie. Ved Akropolis har man funnet den første steinalderbosetningen. Denne er fra rundt 6000 f.Kr. Det var i Hellas de olympiske leker ble født, og de første lekene ble holdt i 776 f.Kr. Kleisthenes gjennomførte i 507 f.Kr. en forfatningsreform og la den til grunn for den klassiske tidens demokrati.

På 400-tallet var Aten innblandet i flere kriger, først og fremst mot Sparta på Peloponnes og mot perserne. Etter seieren i slaget på øya Salamis, rett utenfor Pireus, i år 480 f.Kr. begynte Atens storhetstid som sjønasjon.

Det romerske Aten blomstret på 100-tallet e.Kr. under keiser Hadrianus og Herodes Atticus. På denne tiden ble Hadrianus’ triumfbue, det olympiske Zevs-tempelet og Herodes Atticus-teateret på Akropolis bygd. Den kristne keiseren Justinianus forbød i 529 e.Kr. de hedenske filosofene å undervise, og antikken var over. I stedet tok den bysantinske tiden til. I det bysantinske riket, som ble styrt fra Konstantinopel, ble Aten en krympende provinsby uten like mye innflytelse som under antikken. I 1458 ble byen erobret av tyrkerne, og de ble en betydningsløs avkrok i neste imperium, det ottomanske riket. Hellas skulle ikke bli selvstendig før i 1830.

Fra april 1941 til oktober 1944 var Aten okkupert av Hitler. I løpet av vinteren 1941-42 døde 150 000 mennesker i Aten på grunn av utrenskninger og sult. I 1947 brøt det ut full borgerkrig i Hellas mellom høyre- og venstrekrefter. Da trådte USA inn på høyresiden.

I 1974 gjennomførte juntaen statskupp på Kypros og planla å myrde Kypros’ erkebiskop Makarios. Dette førte til at Tyrkia invaderte det nordlige Kypros. Dette var dråpen, og juntaen i Aten ble tvunget til å gå av. Dermed ble demokratiet gjeninnført. I januar 2002 skiftet Hellas valuta og innførte euro. I 2004 ble sommer-OL arrangert i Aten.